Una se pone enferma del grito que pide realidad
Estuve demasiado cerca de las cosasde manera que me quemé al atravesarlas
y estoy al otro lado de ellas,
donde la luz no está separada de la oscuridad,
donde no se ha puesto ningún límite,
solo un silencio que me lanza a un universo de soledad,
de incurable soledad.
Mira, me refresco la mano en hierba fría.
Esta será la realidad,
será suficiente realidad para tus ojos
pero yo estoy al otro lado
donde las briznas de hierbas son campanas
sonoras de pena y amarga expectativa.
Tengo en las manos la mano de una persona,
miro los ojos de un ser humano,
pero yo estoy al otro lado
donde el hombre es bruma de soledad y angustia.
Ay, si yo fuera una piedra
que pudiese sostener el peso de este vacío,
si yo fuese una estrella
que pudiese beber el dolor de este vacío,
pero yo soy un ser humano arrojado país fronterizo
y oigo rugir al silencio
desde mundos más profundos que este.
Gunvor Hofmo- Noruega
(1948)
*****
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
Gunvor Hofmo- Noruega
*****
FRAN EN ANNEN VIRKELIGHET
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
Gunvor Hofmo- Noruega
___________________________________
Hofmo comenzó su carrera literaria presentando poemas para su publicación a una amplia variedad de periódicos, incluyendo el periódico comunista Friheten y revistas semanales como Hjemmet. Uno de sus primeros poemas publicados lo dedicó a su gran amigo Ruth Maier y se publicó en Magasinet para Alle, comienza:
“The words, shiningly silent
give them to you, hammer some moments together
under the frame of eternity
so you will never forget me”
Durante el Holocausto, Maier fue detenido, deportado y asesinado en Auschwitz, este suceso se convirtió en la tragedia central en la vida de Hofmo. Fue hospitalizada por depresión en 1943, comenzando una lucha de por vida con la enfermedad mental.
Después de la guerra, Hofmo viajó mucho y escribió ensayos para su publicación, ante todo en el diario Dagbladet. Los temas incluyen los viajes, la poesía nórdica, y los temas filosóficos.
En 1953, dejó de publicar ensayos y se concentró en su poesía. Dagbladet publicó siete de sus poemas entre 1952 y 1956. Ha publicado cinco libros de poesía entre 1946 y 1955.
Fue internada en el Hospital Gaustad, especializado para los que sufren de una enfermedad mental, como la esquizofrenia, tipo paranoide, de 1955 a 1971, dando comienzo a lo que se conoce como sus "16 años de silencio". Después de su alta, entró en un período de considerable productividad, con la publicación de quince libros de poesía entre 1971 y 1994. Desde 1977 hasta su muerte, nunca salió de su apartamento en el Nordstrand de Oslo.
OBRA:
Jeg vil hjem til menneskene – (1946) ("I want to go home to the humans")
Fra en annen virkelighet – (1948) ("From another reality")
Blinde nattergaler – (1951) ("Blind nightingales")
I en våkenatt – (1954) ("In a waking night")
Testamente til en evighet – (1955) ("A will to an eternity")
Treklang – dikt i utvalg (1963) (published with Astrid Hjertenæs Andersen and Astrid Tollefsen) ("Triad")
Gjest på jorden – (1971) ("Guest on Earth")
November – (1972)
Veisperringer – (1973) ("Road barriers")
Mellomspill – (1974) ("Interlude")
Hva fanger natten – (1976) ("What the night captures")
Det er sent – (1978) ("It is late")
Nå har hendene rørt meg – (1981) ("Now the hands have touched me")
Gi meg til berget – (1984) ("Give me to the mountain")
Stjernene og barndommen – (1986) ("The stars and the childhood")
Nabot – (1987)
Ord til bilder – (1989) ("Words to pictures")
Fuglen – (1990) ("The bird")
Epilog – (1994) ("Epilogue")
Samlede dikt – collected poems(1996)
Etterlatte dikt – poems (1997) (posthumously, edited by Jan Erik Vold)
Jeg glemmer ingen – poems (1999) (edited by Jan Erik Vold, illustrated with water color paintings by Ruth Maier) ("I forget no one")